Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
271 treff
Nynorskordboka
271
oppslagsord
stadsfysikus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stad
(
1
I)
og
fysikus
Tyding og bruk
om eldre forhold: offentleg lege i større by
;
jamfør
fylkeslege
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
segnomspunnen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vidkjend gjennom
segner
;
segnomsust
Døme
ein gammal, segnomspunnen by
Artikkelside
millionby
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
by med ein million innbyggjarar
eller
meir
;
jamfør
million-
(2)
Døme
Aten er ein millionby
Artikkelside
seljar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
selje
(
2
II)
Tyding og bruk
person som sel noko
Døme
kjøpar og seljar
person som har til yrke å by fram varer for sal
som etterledd i ord som
bilseljar
dørseljar
gateseljar
Faste uttrykk
seljars marknad
det at etterspurnaden er større enn tilbodet
Artikkelside
byrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rett
(
2
II)
Tyding og bruk
eldre nemning for domstol i ein by
;
jamfør
tingrett
Artikkelside
øydeleggje
,
øydelegge
øydeleggja, øydelegga
verb
Vis bøying
Opphav
av
dansk
ødelægge
og
bokmål
ødelegge
;
jamfør
norrønt
leggja í eyði
Tyding og bruk
påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg)
;
skade, rasere
Døme
øydeleggje
egga på kniven
;
bombinga hadde øydelagt byen heilt
brukt som adjektiv:
ein øydeleggjande krig
;
ein øydelagd by
påføre psykisk skade
Døme
han kom til å
øydeleggje
guten med den oppsedinga si
gjere ende på (noko verdifullt)
Døme
dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei
;
han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd
;
ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte
Faste uttrykk
øydeleggje seg
skade seg
;
kome til skade
han øydela seg på ein treningstur
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
;
det lyt
(el.
får) våge seg med åkeren
–
det får gå som det kan
driste (seg til),
tore
(
3
III
, 1)
, ha mot til
Døme
våge seg opp på mønet
;
våge (seg til) å protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
gå god for (ofte
ironisk
om noko(n) ein ikkje trur på
eller liknande
)
Døme
det skal eg våge!
eg vågar (meg) han
by fram, bruke som innsats
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside
vise
2
II
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
eg måtte vise billetten
;
han viste meg vegen
;
vise korleis det skal gjerast
om måleinstrument: markere verdi
Døme
klokka viser seks
;
termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
vise nokon til ein god lege
;
saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for
;
gje uttrykk for
;
leggje for dagen
Døme
vise kva ein duger til
;
vise tillit
;
vise deltaking og omsorg
;
han viste takksemd
;
dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
vise til gode resultat
;
dei viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
by å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden
;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken
;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko
;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
la nokon sjå seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
;
reven har vist seg fleire gonger bak huset
kome til syne
sola har ikkje vist seg på fleire dagar
prøve å imponere
;
kjekke seg
ho likte å vise seg
te seg (på ein særskild måte)
eg får prøve å vise meg som eit førebilete
;
vis deg som ein mann!
bli klart
;
bli openbert
det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
vilkår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
vilje
(
1
I)
og
kår
;
eigenleg
‘viljeval’
Tyding og bruk
føresetnad
,
krav
(
1
I)
;
omstende
Døme
vere med på visse vilkår
;
fylle vilkåra som lova set
;
ikkje på vilkår!
–
ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
avtale
(
1
I)
,
mellomvære
,
tilhøve
by ein gode vilkår
i
jus
: bindande fråsegn i ei avtale
Døme
dom på vilkår
–
vilkårsdom
;
dom utan vilkår
føresetnad for utvikling
;
miljø
Døme
vekstvilkår
føderåd
,
kår
(2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 28
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100