Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3325 treff
Nynorskordboka
3325
oppslagsord
At
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
astat
Artikkelside
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
antyde
antyda
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
tysk
;
jamfør
an-
(
1
I)
og
tyde
(
2
II)
Tyding og bruk
ytre noko i vage ordelag
;
hinte
,
ymte
om
Døme
eg skal antyde nokre løysingar
;
han antyda at dette kan bli dyrt
tyde
(
2
II
, 2)
på
Døme
resultata antydar ein viss oppgang
Artikkelside
ymte
ymta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ymta
Tyding og bruk
tale lausleg (om noko)
;
antyde
(1)
Døme
han ymta om at han kom ein tur
;
han ymta på at han kom til å slutte snart
Faste uttrykk
ymte frampå om
byrje å snakke om
;
snakke frampå om
ho ymtar frampå om at kommunen kan overta prosjektet
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
teiknefilm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
film som er laga ved at kvart einskilt bilete er teikna og sett saman til ein film
;
jamfør
animasjon
(1)
Døme
vi såg teiknefilm om morgonen
;
denne teiknefilmen er laga ved hjelp av datateknologi
Artikkelside
super-
prefiks
Opphav
frå
latin
super
‘over’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
som uttrykkjer at noko er stort eller blant dei beste
eller
ypparste av sitt slag
;
til dømes i
supermakt
,
superhelt
og
superstjerne
brukt forsterkande: svært, veldig
;
i ord som
superbillig
,
superelegant
og
supernøgd
;
kjempe-
(2)
prefiks
(1)
som uttrykkjer at noko er overordna noko anna
;
i ord som
superintendent
Artikkelside
trump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
trampe
(
2
II)
Tyding og bruk
egen og tverr person
;
vriompeis
Døme
han var ein skikkeleg trump
farge i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene
;
trumf
(1)
Døme
leggje ein trump
avgjerande argument
eller liknande
som gjer at ein vinn
;
trumf
(3)
Døme
ha ein trump i bakhand
;
opposisjonen sat med trumpen
stor, tung og stiv skapning
geværkolbe
Artikkelside
test
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
utprøving av yteevne eller eigenskap til køyretøy, materiale eller liknande
Døme
test av sommardekk
undersøking av ferdigheit, intelligens eller liknande til ein person
Døme
ein test i kunnskap
;
gjere det bra på testane
som etterledd i ord som
intelligenstest
analyse av kjemiske eller fysiske eigenskapar
Døme
ta ein test
;
få svar på testane
;
ein positiv test betyr at ein er smitta
;
testene går føre seg i laboratorium
som etterledd i ord som
alkotest
graviditetstest
lakmustest
førebuande prøve før konkurranse, arrangement eller liknande
;
jamfør
testrenn
Faste uttrykk
best i test
rangert høgast i kvalitet samanlikna med andre, liknande varer
Artikkelside
terskelverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minste verdi som må til for at ein påverknad skal merkast
eller
gje ein viss verknad
Artikkelside
1
2
3
…
333
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
333
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100