Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
84
oppslagsord
stormkrok
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krok til å hekte på eit ope vindauge for å halde det i ro i vind
Artikkelside
stamp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
stampr
Tyding og bruk
slags ope kjerald som liknar ei avsaga halvtønne
Døme
ein stamp med vatn i
;
ha klesvasken i ein stamp
;
egne line opp i ein stamp
linelengd som går i ein
stamp
(
1
I
, 1)
Døme
linefangstar på opptil 250 kg på stampen
Artikkelside
spørsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
dansk
av
,
eldre
dansk
spørgsel
‘spurning’
;
av
spørje
og av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
spørjande setning
eller
ytring
Døme
stille nokon eit spørsmål
;
kome med eit spørsmål
;
rette eit spørsmål til nokon
;
eit nærgåande spørsmål
;
retorisk spørsmål
–
sjå
retorisk
;
kvar elev fekk tre spørsmål til eksamen
–
oppgåver i spørsmålsform
førespurnad
det har vore spørsmål etter deg
sak som er oppe til drøfting
;
problem
,
vanske
(
1
I)
Døme
stridsspørsmål
;
eit brennande spørsmål
;
utanrikspolitiske spørsmål
;
det var aldri spørsmål om noko anna
;
spørsmålet er om vi vil ha det
–
det kjem an på om
;
der er berre spørsmål om dagar
–
det er berre snakk om dagar
noko som er uvisst
det er eit anna spørsmål
;
om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål
Faste uttrykk
det store spørsmålet
det avgjerande punktet
Artikkelside
slamre
slamra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slemme
(
2
II)
Tyding og bruk
slenge
eller
slengje hit og dit
;
bråke
(
2
II)
,
knake
,
smelle
(
2
II)
Døme
eit ope glas stod og slamra i vinden
;
slamre att døra
Artikkelside
slak
,
slakk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slakr
Tyding og bruk
om tau
og liknande
: ikkje strak
eller
stram
Døme
ei
slak
line
som så vidt hallar
Døme
ei
slak
skråning
i
overført tyding
:
den fine sommaren gjorde at det vart slakt sal av regnklede
ikkje brå
eller
krapp
Døme
ein
slak
sving
om is: ikkje tettpakka
Døme
kome inn i
slakare
farvatn
–
kome inn i delvis ope farvatn
kraftlaus
,
trøytt
Døme
slak
og doven
Artikkelside
skåle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skáli
Tyding og bruk
ope hus
;
skjå
(
1
I)
,
skur
(
4
IV)
gang inne i uthus
;
bislag
,
sval
(
1
I)
i norrøn tid: hovudbygning på ein gard
;
slags langhus
;
skur
(
4
IV)
,
bu
(
1
I)
Artikkelside
skyle
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skýli
;
av
skjul
Tyding og bruk
rom til å gøyme seg i,
skjul
(1)
skur
(
4
IV)
;
ope tilbygg
eller
sval i hus
Artikkelside
skap
2
II
,
skåp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
;
frå
lågtysk
eigenleg
‘noko som er forma med utskjering’
Tyding og bruk
lite (lagrings)rom, møbel
eller liknande
(med hyller og dører)
Døme
arkiv
skap
;
bok
skap
;
fram
skap
;
hjørne
skap
;
kjøle
skap
;
kles
skap
;
penge
skap
;
det var rikeleg med
skap
på soveromma
;
gøyme ting i skuffer og
skap
i
overført tyding
:
Faste uttrykk
kome ut av skapet
stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside
skapkast
,
skåpkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
skap
(
2
II)
Tyding og bruk
ope rom i hjørneskap
Artikkelside
skag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skage
(
1
I)
Tyding og bruk
stad som ligg ope til
;
vindal stad
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100