Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

bandolær

substantiv inkjekjønn

Uttale

bandolæˊr

Opphav

gjennom tysk og fransk , frå katalansk; samanheng med bande (1

Tyding og bruk

  1. reim (1) som går over skuldra, ofte med belte (1) rundt livet, til å bere til dømes våpen, patrontaske eller tromme i
  2. bandolær (1) med reimar i kryss;

avstemme

avstemma

verb

Tyding og bruk

  1. få noko til å passe saman
    Døme
    • avstemme fargen på belte og sko
  2. i økonomi: få til å stemme (2, 5)
    Døme
    • kasseraren avstemde kassa