Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

bøye under seg

Tyding og bruk

kue nokon;
Sjå: bøye

bøye av

Tyding og bruk

vike for press;
Sjå: bøye

huke 1

huka

verb

Opphav

norrønt húka

Tyding og bruk

bøye kroppen nedover og framover (med bøygde kne og hofter)
Døme
  • huke seg ned;
  • huke seg saman

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

gradbøye

gradbøya

verb

Tyding og bruk

bøye (3, 4) i grader, komparere; jamfør grad (1, 3)
Døme
  • gradbøye adjektivet ‘fin’ i ‘fin, finare, finast’

hykje, hyke

hykja, hyka

verb

Opphav

av huk (3

Tyding og bruk

  1. bøye, krøkje ned
  2. stå eller sitje ihopkropen
    Døme
    • han sit og hykjer;
    • han hykjer i knea

Faste uttrykk

  • hykje seg i hop
    setje seg på huk, krøkje seg saman

anker 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin ancora; jamfør norrønt akkeri

Tyding og bruk

  1. reiskap til å halde fast (flytande) fartøy, bøye, ballong og liknande
  2. i overført tyding: fast haldepunkt
    Døme
    • ho er ankeret hans
  3. roterande del av elektrisk motor
  4. konstruksjonsdel til å styrkje eller halde fast bygningsdelar
  5. i overført tyding: person med viktig rolle;;
    Døme
    • vere anker i Dagsrevyen;
    • ho er aktuell som anker på midtbana

Faste uttrykk

  • kaste anker
    senke eit anker til havbotnen slik at skipet ikkje driv
  • lette anker
    dra inn anker
  • liggje for anker
    om fartøy: vere festa til havbotnen med anker

pers 3

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg genitiv av dansk (skam)pæl ‘påle’

Faste uttrykk

  • til pers
    til ei tvangsstode
    • skulle, måtte til persmåtte bøye seg, gje seg

beinskøyrheit, beinskjørheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilstand der knoklane i kroppen har lett for å brotne, breste eller bøye seg;
Døme
  • få medisin mot beinskøyrheit