Nynorskordboka
gradbøye
gradbøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gradbøyaå gradbøye | gradbøyer | gradbøygde | har gradbøygd | gradbøy! |
| har gradbøygt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gradbøygd + substantiv | gradbøygd + substantiv | den/det gradbøygde + substantiv | gradbøygde + substantiv | gradbøyande |
| gradbøygt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
bøye (3, 4) i grader, komparere; jamfør grad (1, 3)
Døme
- gradbøye adjektivet ‘fin’ i ‘fin, finare, finast’