Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 167 oppslagsord

stritte

stritta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med strid (1 og stri (2

Tyding og bruk

  1. stå stritt ut
    Døme
    • håret og skjegget stritta til alle kantar

Faste uttrykk

  • stritte imot
    gjere motstand;
    strete imot

kvefsebol, vepsebol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bol (2, 1) der eit samfunn av kvefs held til
  2. i overført tyding: stad eller situasjon prega av sterk usemje eller strid som det kan bli svært utriveleg å blande seg inn i
    Døme
    • eit politisk kvefsebol

Faste uttrykk

  • stikke handa inn i eit kvefsebol
    kome inn på eit ømtolig emne, med stor fare for å valde sinne og uro

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte

kollidere

kollidera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. støyte i hop
    Døme
    • bilane kolliderte;
    • kollidere med bussen
  2. i overført tyding: kome i strid eller konflikt
    Døme
    • dei ulike politiske kulturane kolliderer
  3. i overført tyding: finne stad samtidig med;
    falle saman med
    Døme
    • årsmøtet kolliderte med ei anna tilskiping

kollisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å kollidere (1);
    samanstøyt
    Døme
    • kollisjon med eit tre
  2. strid, konflikt
    Døme
    • kollisjon mellom ulike interesser
  3. Døme
    • kollisjon mellom to møte

krubbe, krybbe

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk krubbe

Tyding og bruk

kasse til å ha fôr i for husdyr

Faste uttrykk

  • når krubba er tom, bitst hestane
    knappe kår valdar strid

konsesjonslov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov som regulerer kjøp og bruk av fast eigedom og andre naturrikdomar
Døme
  • strid om konsesjonslovene

konflikt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confligere ‘støyte saman’

Tyding og bruk

  1. strid mellom personar, grupper eller statar;
    samanstøyt
    Døme
    • væpna konflikt;
    • det var open konflikt mellom brørne;
    • løyse ein fastlåst konflikt;
    • kome i konflikt med politiet
  2. motsetning, manglande samsvar
    Døme
    • utbygginga kjem i konflikt med naturverdiane;
    • ein indre, psykisk konflikt

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. det å slå;
    einskild bruk av hand eller reiskap til å slå med;
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • lyfte armen til slag;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med balltreet, racketen
    • rapp (5, spark (3
      • få eit slag av hestehoven
    • dask, støyt
      • falle og få eit slag i hovudet
    • plask (1, smell (2
      • høyre slaga av bølgjene mot båtsida
    • det at stempel i ein maskin vandrar opp eller ned (att eller fram)
      • høyre slaga i maskinen
    • rytmisk samandraging
      • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet;
      • eit slag i luftaeit tiltak utan verknad;
      • ha fritt slagha full handlefridom
  2. noko som råkar ein
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag
  3. brå lamming i kroppen
    Døme
    • hjarteslag;
    • døy av slag
  4. væpna kamp, strid
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • tape, vinne eit slag
  5. einskild omgang av ein leik, eit spel
    Døme
    • eit slag krokket, kort
  6. stykke mellom kvar gong ein vender;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  7. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  8. laustsitjande overplagg utan ermar
    Døme
    • regnslag
  9. far (2, 1), merke (etter dyr)
    Døme
    • slag etter gaupe
  10. råske, væte på noko
    Døme
    • jordslag
  11. øvste borda i framrommet på ein båt;
  12. noko som ein slår mot
    Døme
    • spikarslag

Faste uttrykk

  • i godt slag
    i god form
  • i slag
    i god form
  • med eitt slag
    brått
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak (2, 3) for (noko)

kampformasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

formasjon (2) ei militær avdeling har i strid