Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 107 oppslagsord

hud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húð

Tyding og bruk

  1. ytste lag eller dekke på dyre- eller menneskekropp
    Døme
    • frisk hud;
    • eg får alltid tørr hud om vinteren
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Døme
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på skip

Faste uttrykk

  • få tjukk/tjukkare hud
    bli mindre kjenslevar;
    tole meir kritikk
    • ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
    • eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
  • få/kome under huda på
    bli nær fortruleg med;
    få kjennskap til det inste hos nokon
    • teksta går ikkje under huda på hovudpersonen;
    • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • ha tjukk hud
    tole mykje kritikk;
    ikkje vere kjenslevar
    • ho har tjukk hud etter mange år i politikken
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • krype under huda
    gjere sterkt inntrykk på
    • orda hans kraup under huda på meg
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • skjelle huda full
    kjefte veldig;
    gje (nokon) drygt med vondord
    • dei kjefta meg huda full
  • urein hud
    hud med kviser og liknande

krype under huda

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
Sjå: hud
Døme
  • orda hans kraup under huda på meg

hovudinntrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktigaste, dominerande inntrykk
Døme
  • hovudinntrykket av plata er at det er eit solid stykke arbeid

interessere

interessera

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, frå latin interesse; jamfør interesse

Tyding og bruk

vekkje interesse;
gjere inntrykk, fengsle;
jamfør interessert
Døme
  • ingenting interesserte han;
  • denne forfattaren interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    vere oppteken av
    • ho interesserte seg for romforsking

image

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

imˊmidsj

Opphav

frå engelsk; same opphav som imago (1

Tyding og bruk

inntrykk som omverda har av ein person, ei vare, ei verksemd eller liknande
Døme
  • partiet prøver å byggje opp eit heilt nytt image;
  • han hadde skaffa seg eit heller tvilsamt image

imponere

imponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerande
Døme
  • imponere nokon;
  • bli imponert av noko;
  • eg er imponert over spelarane

få eit bilete av

Tyding og bruk

få inntrykk av eller oversikt over;
Sjå: bilete
Døme
  • vi må få eit bilete av situasjonen

skru på sjarmen

Tyding og bruk

leggje vinn på å gjere inntrykk;
Sjå: sjarm

sjå ut

Tyding og bruk

verke, gje inntrykk av;
òg: velje ut, plukke ut;
Sjå: sjå
Døme
  • det ser ut som vi kan dra no;
  • sjå ut kandidatar til oppdraget

danne seg

Tyding og bruk

Sjå: danne
  1. bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
    Døme
    • det danna seg kø framfor inngangen;
    • det dannar seg is på vatnet;
    • det kjem til å danne seg skorpe på såret
  2. få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
    Døme
    • danne seg eit bilete av situasjonen;
    • prøve å danne seg ei meining om noko;
    • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane