Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
260
oppslagsord
aldersheim
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
heim
(
1
I
, 2)
for eldre menneske
;
gamleheim
;
jamfør
aldersbustad
Døme
sjuke- og aldersheim
Artikkelside
pleieheim
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for
sjukeheim
om eldre forhold: privat heim som oppfostrar
pleiebarn
Artikkelside
naturleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
instinktiv, medfødd
Døme
ein
naturleg
trong til sjølvhevding
som høyrer til, som er eller som hender i samsvar med naturen
;
utan ytre inngrep
;
ofte til skilnad frå
kunstig
(1)
Døme
naturlege
grenser
;
døy ein
naturleg
død
;
naturleg
farge
som etterledd i ord som
overnaturleg
forståeleg
,
rimeleg
Døme
naturleg
nok
;
det er berre
naturleg
at du lengtar heim
som svarer til naturen eller røynda
Døme
eit portrett i
naturleg
storleik
som ikkje er tilgjort
;
uanstrengd, ekte, likefram
Døme
vere
naturleg
og avslappa
;
snakke heilt naturleg på radio
Faste uttrykk
naturleg logaritme
logaritme med grunntal
e
;
jamfør
e
(
2
II
, 2)
naturlege tal
positive
(
4
IV)
,
heile tal
som vi bruker å telje med, som 1, 2, 3
osv.
, av og til medrekna 0
Artikkelside
nedanom
preposisjon
Tyding og bruk
i boge omkring lenger nede
Døme
vi gjekk nedanom tjernet
brukt som adverb: på ein stad lenger ned
Døme
sykle ned til bustadfeltet nedanom
Faste uttrykk
gå nedanom og heim
gå til grunne
Artikkelside
eldreinstitusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
institusjon som er heim for eldre
;
eldreheim
Artikkelside
eldreheim
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
institusjon som er
heim
(
1
I
, 2)
for
eldre
(2)
;
eldreinstitusjon
Artikkelside
like
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
i same mon, like mykje
Døme
dei er like gamle
;
ho er like stor som eg
;
gje begge barna like mykje
;
ho vart like glad som eg
;
du kan like godt gje opp med ein gong
tett, rett, nær
Døme
det var like før bomba sprang
;
like etter kom gutane
;
like framfor inngangen
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
heilt
(
1
I)
Døme
sove like til klokka ni
;
fare like til byen
;
køyre like fram til hytta
direkte, rett
Døme
gå like heim
Faste uttrykk
like fram
utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
frå krigen og like fram til i dag
;
dei gjekk like fram mot stupet
rett og slett, beint fram
;
likefram
(3)
han spurde meg like fram kva eg meinte
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
like glad
glad i same mon som
ho vart like glad som eg
utan engasjement
eller
interesse
;
likeglad
eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
like sæl
nøgd i same grad
han var like sæl uansett korleis resultatet vart
utan engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likeglad
like ved
i nærleiken
ho parkerte i ei gate like ved
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
ikkje
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Tyding og bruk
brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
eg røykjer ikkje
;
han vil ikkje gå
;
er han ikkje gått enno?
ikkje veit eg korleis det skal gå
;
meg skremmer han ikkje
;
kvifor ikkje det?
brukt i undersetning
ho sa at ho ikkje ville reise
;
da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei
;
det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
er ho ikkje stor og sterk?
luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande
tyding
Døme
ikkje ein lyd høyrde dei
;
ikkje nokon skulle vite det
;
han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med
adjektiv
som nemner dårleg kvalitet, låg grad
eller liknande
, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
det var ikkje dårleg!
det var ikkje lite han fekk gjort
Faste uttrykk
ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
ekstraavgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avgang
(1)
ut over det som er fastsett i rutetabellen
Døme
setje opp to ekstraavgangar for å hente alle passasjerane heim
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitja att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill, vere forvirra
han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 26
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100