Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 269 oppslagsord

marsj 2

interjeksjon

Opphav

frå fransk , av marcher ‘marsjere’

Tyding og bruk

  1. i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Døme
    • framover marsj!
    • på staden marsj!
  2. gå!
    Døme
    • marsj i seng!

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

stå på staden marsj

Tyding og bruk

stå og trø på same staden;
ikkje kome vidare;
Sjå: marsj

einkvan

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einnhverr

Tyding og bruk

  1. ein eller annan;
    nokon
    Døme
    • det kjem einkvan;
    • seie eitkvart;
    • det hender vel eikor ulykke;
    • einkvan stad;
    • einkvan staden;
    • på einkvan måte må det gjerast
  2. ein og annan
    Døme
    • einkvan gongen stemmer det

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der

der og da

Tyding og bruk

på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen;
Sjå: da, der
Døme
  • det hende der og da;
  • der og da bestemte vi oss for å bli med

lêrskjelpadde, lerskjelpadde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjelpadde i familien Trionychidae som manglar hornplater i ryggskjoldet og i staden har tjukk, lêraktig hud

lettbetong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

betong laga av lette eller porøse materiale i staden for sand og stein

lun

adjektiv

Opphav

same opphav som logn (2

Tyding og bruk

  1. skjerma mot vêr og vind;
    i ly;
    Døme
    • ei lun krå;
    • det er lunare her
    • brukt som adverb:
      • staden ligg lunt til
  2. høveleg varm;
    Døme
    • lune vindar;
    • ei lun jakke
  3. stillfarande og morosam;
    Døme
    • eit lunt smil;
    • han har lun humor;
    • ho er ei lun dame
    • brukt som adverb:
      • smile lunt

in situ

adverb

Opphav

frå latin , av in ‘i’ og situs ‘lægje’

Tyding og bruk

på rett plass;
på staden