Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

samfelt

adjektiv

Opphav

norrønt samfelldr

Tyding og bruk

  1. samanhengande, utan stogg
    Døme
    • i 10 samfeltet år
  2. Døme
    • samfelt beite

sambeite

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

  1. beite på felles beitemark
  2. det at hann- og hodyr beitar saman

overflatedyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å arbeide opp udyrka jord slik at ho kan brukast til beite og eng

gjete 1

gjeta

verb

Opphav

norrønt gæta

Tyding og bruk

  1. passe husdyr ute på beite
    Døme
    • ho gjekk og gjette;
    • gjete geitene;
    • gjete bort ein sau
  2. vakte, spionere
    Døme
    • gå og gjete på nokon;
    • gjete på høvet

Faste uttrykk

  • gjete opp
    leite eller passe opp (nokon)

forspann

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1 og spann (3

Tyding og bruk

trekkdyr som er spente for ei vogn;

fellesbeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sams beite for fleire gardar

engbeite

substantiv inkjekjønn

Opphav

av eng

Tyding og bruk

  1. grasmark som blir nytta til beite (3, 1);
    Døme
    • engbeitet gav fôr til sauene og kyrne
  2. driftsmåte med dyr som beiter på eng
    Døme
    • leggje om frå engbeite til moderne landbruk

eng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eng

Tyding og bruk

jordstykke med gras og andre vokstrar, ofte brukt til slått eller beite
Døme
  • åker og eng;
  • ha 20 mål eng;
  • grøne enger;
  • kyrne beiter på enga;
  • plukke blomstrar i enga;
  • dei slår enga i juni

bøling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med bøle (2

Tyding og bruk

  1. alle krøtera på ein gard;
    Døme
    • sleppe bølingen på beite
  2. flokk av (stor)fe
  3. i overført tyding: hurv, gjeng
    Døme
    • heile bølingen storma inn da salet opna

beiteslepp

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av beite (3 og slepp (2

Tyding og bruk

  1. det å sleppe husdyr på beite om våren
  2. tidspunkt da ein slepper dyra på beite
    Døme
    • perioden frå beiteslepp til sanking