Nynorskordboka
snaugnage
snaugnaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snaugnagaå snaugnage | snaugnagar | snaugnaga | har snaugnaga | snaugnag!snaugnaga!snaugnage! |
| snaugneg | snaugnog | har snaugnege | snaugnag! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snaugnaga + substantiv | snaugnaga + substantiv | den/det snaugnaga + substantiv | snaugnaga + substantiv | snaugnagande |
| snaugnegen + substantiv | snaugnege + substantiv | den/det snaugnegne + substantiv | snaugnegne + substantiv | |
Tyding og bruk
gnage, beite heilt av
Døme
- sauene hadde snaugnege marka