Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

kongegambit

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i sjakk: gambit der ein opnar med å flytte bonden som står framfor kongen (1

kongesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

song til ære for kongen i eit land

kjertesvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om norrøne forhold: ung høgætta hirdmann (1) (som heldt ein kjerte ved bordet åt kongen)

følgje 2, følge 2, fylgje 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fylgi nøytrum; av følgje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skal me slå følgje til skulen?
    • dei kom i følgje;
    • følgje heim;
    • takk for følgjet!
  2. person eller personar som følgjer noko, nokon eller kvarandre
    Døme
    • kvar vart det av følgjet mitt?
    • kongen og følgjet hans;
    • det kjem eit følgje etter vegen

Faste uttrykk

  • ha fast følgje
    vere i eit forhold (3);
    vere kjærast
  • halde følgje
    halde same fart eller nivå
    • han greidde ikkje å halde følgje med lagkameraten
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje

karolinar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat i hæren til den svenske kongen Karl 12. (1662–1718)

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Tyding og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) hovding med rang nest etter kongen

førebuande statsråd

Tyding og bruk

regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen;

gallionsfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. utskoren figur på ein gallion (2)
  2. i overført tyding: framskoten person utan reell makt;
    ansikt utetter
    Døme
    • kongen var berre ein gallionsfigur

føydalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i middelalderen: samfunssystem med store skilnader mellom fattig og rik, der kongen som øvste lensherre ga jord i len (1) til vasallar1
  2. politisk system der makta ligg hos ein elite (2) som ofte har arva posisjonen sin
    Døme
    • dei jobbar no for å få landet ut av fattigdom og føydalisme

nærvære, nærvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

det å vere til stades
Døme
  • opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen