Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

snusfornuft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(barnsleg og) sjølvgod og tørr fornuft

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’ av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse (1)
    Døme
    • luktesans;
    • smakssans;
    • dei fem sansanesyn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. Døme
    • (ikkje) ha sans for humor, musikk;
    • ha kritisk, økonomisk sans
  3. Døme
    • gå frå sans og samling
    • fornuft
      • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk

fornuftstru, fornufttru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tru som byggjer på fornuft
Døme
  • fornuftstrua i renessansen;
  • rasjonalisme og fornuftstru

fornuftig

adjektiv

Tyding og bruk

som har fornuft;
som det er fornuft i;
Døme
  • fornuftige menneske;
  • kjøpe berre fornuftige gåver;
  • eg fekk ikkje eit fornuftig ord ut av han;
  • det var ei fornuftig løysing;
  • dei fant det fornuftigast å avslutte

fornuftsgrunn, fornuftgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motiv som byggjer på fornuft
Døme
  • handle ut frå fornuftsgrunnar;
  • det låg fornuftsgrunnar bak avgjerda