Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

tyte 3

tyta

verb

Opphav

av tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. stikke (ut, fram, særleg på grunn av for liten plass)
    Døme
    • papira tyter ut av lommene
  2. piple, sive, sige (ut, fram)
    Døme
    • vatnet tyter (ut, fram) gjennom alle sprekkane
Artikkelside

tunglynde, tunglynne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sturen og sorgsam hug;
Døme
  • sige inn i, kaste av seg tunglyndet
Artikkelside

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. fare, gli nedetter av eiga tyngd;
    fare ned på botnen;
    bli lågare, sige
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop;
    • vere som sokken i jorda – bli heilt borte;
    • søkke saman
  2. gli inn, trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  3. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
    • gje eit rykk
      • det sokk i henne da ho høyrde det
Artikkelside

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste, styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • stupe frå timeteren;
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe kråke – gjere kollbytte;
    • hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle, sige, styrte (brått framover)
    Døme
    • stupe så lang ein er
    • falle om
      • drive på til ein stuper
  3. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe ut i
    òg: handle utan å tenkje seg om
Artikkelside

stupne

stupna

verb

Opphav

samanheng med stupe

Tyding og bruk

falle, sige ned;
Artikkelside

skrovis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tynn, brøysk og holete is der vatnet har sige unna
Artikkelside

sive

siva

verb

Opphav

samanheng med sipe (2

Tyding og bruk

  1. renne seint, sige
    • væta seiv inn gjennom ein sprekk i muren
  2. kome ut
    • rykta om underslaget byrja å sive ut
Artikkelside

sil 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sige

Tyding og bruk

reiskap til å sile med, i regelen på skap som ei avkorta trekt med ein småmaska eller perforert botn
Døme
  • tesil;
  • renne mjølka gjennom ein sil;
  • båten, taket lek som ein sil
Artikkelside

sikne

sikna

verb

Opphav

av sike

Tyding og bruk

Artikkelside

sikke

sikka

verb

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. få til å sige i hop med dunking eller skaking
    • sikke (i hop) ein mjølsekk
  2. riste, støyte opp og ned
    • eg vart dugleg sikka på hesteryggen
Artikkelside
Side 4 av 6