Nynorskordboka
sikke
sikka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sikkaå sikke | sikkar | sikka | har sikka | sikk!sikka!sikke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sikka + substantiv | sikka + substantiv | den/det sikka + substantiv | sikka + substantiv | sikkande |
Opphav
truleg samanheng med sigeTyding og bruk
- få til å sige i hop med dunking eller skaking
Døme
- sikke (i hop) ein mjølsekk
- riste, støyte opp og ned
Døme
- eg vart dugleg sikka på hesteryggen