Nynorskordboka
sil 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sil | silen | silar | silane |
Tyding og bruk
(trektforma) reiskap med finmaska eller perforert botn, brukt til å helle væske gjennom for å reinse ho for faste partiklar;
jamfør sile (1)
Døme
- renne mjølka gjennom ein sil;
- taket lek som ein sil