Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
færre
determinativ
kvantor
Opphav
komparativ av
få
(
1
I)
,
jamfør
òg
færrast
Tyding og bruk
som det er mindre av
Døme
det blir færre og færre handverkarar
brukt som substantiv:
færre har søkt om stipend i år
Artikkelside
dess
3
III
,
di
adverb
Opphav
av
dess
(
2
II)
Tyding og bruk
føre
komparativ
(
1
I)
:
desto
;
jamfør
jo
(
2
II)
Døme
ho sa lite, men tenkte
dess
meir
Faste uttrykk
dess … dess …
brukt ved samanstilling av to komparativar
dess galnare, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
jo … dess …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo før, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside
absolutt komparativ
Tyding og bruk
komparativ
(
1
I)
utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
;
Sjå:
absolutt
Artikkelside
herre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
herra, herri
,
av
gammallågtysk
herro
,
komparativ
av
her
‘fornem’
;
jamfør
herleg
(
1
I)
Tyding og bruk
stormann
,
rangsperson
;
herskar
Døme
herre konge!
bli herre over heile landet
;
dei høge herrane i Kreml og Washington
som etterledd i ord som
friherre
feltherre
godsherre
sigerherre
overhovud for huslyd
;
arbeidsgjevar
,
sjef
Døme
tene to herrar
;
vere herre i huset
;
vere herre i eige hus
;
vere sin eigen herre
gentleman
;
mann
(1)
Døme
te seg som ein herre
;
mine damer og herrar
;
ein herre på byen
;
eit trimparti for herrar
brukt som særnamn:
Gud
Døme
Herren vår Gud
;
Herren vere med deg!
i
genitiv
brukt for å forsterke ei utsegn
eit herrens vêr
;
for mange herrens år sidan
;
kva i herrens namn er dette?
Faste uttrykk
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere/bli herre over
meistre
vere herre over situasjonen
Artikkelside
enda
4
IV
,
endå
adverb
Opphav
norrønt
en þá
og
en þó
Tyding og bruk
brukt som tidsadverb:
framleis
;
enno
Døme
han var
enda
ung
;
dei var
enda
ikkje gifte
;
ho bur heime hos foreldra
enda
i tillegg til det som er nemnt eller er vanleg
;
ytterlegare
Døme
enda
ein gong
;
det kjem
enda
fem
;
du og eg og fleire
enda
;
eg må ha
enda
nokre spikrar
brukt framfor
komparativ
(
1
I)
for å uttrykkje høgare grad
Døme
enda
større
;
enda fleire
;
enda sterkare
;
enda meir overraskande
;
maten smakte enda betre enn venta
;
dit og lenger
enda
likevel
,
trass alt
Døme
ho var gammal, men enda frisk og verksam
;
enda
kan det skje sjølv om ein passar seg
sanneleg
Døme
det var da
enda
godt det ikkje regna
;
han har da
enda
pengar nok
brukt i uttrykk for ynske som ikkje kan bli oppfylt
;
berre
(
4
IV
, 3)
Døme
hadde det
enda
vore grunn til det
endatil
,
jamvel
Døme
det var
enda
ein søndag
enn
(
3
III
, 3)
Døme
kor vi
enda
slit, går det dårleg
;
om det
enda
er ille, kunne det ha vore verre
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
absolutt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
absolutˊt
Opphav
av
latin
absolutus
,
perfektum partisipp
av
absolvere
‘løyse frå’
Tyding og bruk
som ikkje er avhengig av noko anna
;
vilkårslaus
;
fullstendig
Døme
eit absolutt krav
;
absolutt einevelde
brukt som adverb: vilkårslaust,
plent
,
endeleg
Døme
gjelde absolutt
;
ho ville absolutt reise
nytta forsterkande
absolutt ikkje
Faste uttrykk
absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
absolutt gehør
det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
absolutt komparativ
komparativ
(
1
I)
utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
;
motsett
programmusikk
absolutt nullpunkt
lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
absolutt superlativ
superlativ
(
1
I)
utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
absolutt temperatur
temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
absolutt veto
rett til å stanse vedtak
Artikkelside
hitre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
komparativ
av
hit
(
3
III)
;
jamfør
hitast
Tyding og bruk
som ligg nærmast her, nærmast den talande
;
motsett
bortre
Døme
på den
hitre
sida av elva
Artikkelside
før
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrr
adverb
,
komparativ
av
for
(
7
VII)
;
jamfør
først
(
2
II)
Tyding og bruk
tidlegare enn
;
føre
(
3
III
, 3)
Døme
eg kom før deg
;
kom før klokka åtte!
vi håpar å vere på plass i det nye huset før jul
;
onsdag før skjærtorsdag
;
år 50 før Kristus
brukt som
adverb
: på eit tidlegare tidspunkt
Døme
både før og no
;
korkje før eller sidan
;
før var det slik
;
før i tida
;
både den dagen og dagen før
brukt som
adverb
:
heller
(
2
II
, 1)
Døme
eg vil før gå enn å sitje på med deg
Faste uttrykk
frå før
frå tidlegare (av), allereie
eg kjenner henne frå før av
;
kva kan du om emnet frå før?
jo før, jo heller
så snart som mogleg
som før
slik det alltid har brukt å vere
;
uendra
halde fram som før
;
ingenting er som før
;
ynskje at alt skal bli som før
Artikkelside
senior
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
latin
komparativ
av
senex
‘gammal’
Tyding og bruk
etter eit etternamn: (den) eldre, (som er) faren; til skilnad frå
junior
(
2
II)
;
forkorta
sen.
og
sr.
Døme
Jens Hansen senior
som er meir erfaren
eller
har høgare stilling, rang
Døme
senior innkjøpssjef
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100