Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

slagbenk

substantiv hankjønn

Opphav

av slag (1

Tyding og bruk

benk som kan slåast opp og brukast til seng
Artikkelside

skuffeseksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av skuff

Tyding og bruk

seksjon av skuffer i ein benk, eit møbel og liknande
Døme
  • skuffeseksjonen i kjøkenbenken
Artikkelside

skolebenk, skulebenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

benk som ein skuleelev sit på
Døme
  • sitje på skulebenken – òg: gå på skule
Artikkelside

skammel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin diminutiv av; latin scamnum ‘benk’

Tyding og bruk

liten, låg krakk til å sitje på eller til å kvile føtene på
Artikkelside

sengebenk, sengbenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

benk til å sove i;
Artikkelside

sagbenk

substantiv hankjønn

Opphav

av sag (1

Tyding og bruk

benk som stør og fører tømmeret fram når det blir skore
Artikkelside

rygglene

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av stol, benk og liknande som ein kan lene ryggen mot;
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkropp
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • falle ein i ryggen – gå til åtak bakanfrå, svike;
    • bak ryggen på ein – utan at vedkomande veit om det, i smug
  2. øvste del av dyrekropp
    Døme
    • okserygg;
    • sitje på ryggen av ein hest;
    • katten skyt rygg
  3. (øvste del av) langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • fjellrygg;
    • åsrygg;
    • bølgjerygg
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakarste del av bok
    Døme
    • skinnrygg
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka

Faste uttrykk

  • ha i ryggen
    kunne lite på (noko(n)) til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • ha sterk rygg
    i overført tyding: tole mykje
  • leggje ryggen til
    hjelpe til
  • med ryggen mot veggen
    (kjempe) på siste skanse; (slåst) for livet
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør el. eit tungt ansvar
  • vende ryggen til
    vise (nokon) frå seg, svikte, forsmå
Artikkelside

moldbenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

på gamle hus: benk av jord utanpå grunnmuren til isolasjon
Artikkelside

forsete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt forsæti; av for- (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: laus benk framfor bordet;
    til skilnad frå langbenk
  2. fremste bilsete;
    Døme
    • sitje i forsetet;
    • høgre forsete
  3. leiing av møte;
    leiarverv
    Døme
    • ha forsetet;
    • kongen fører forsete
Artikkelside
Side 3 av 4