Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 320 oppslagsord

tefrokronologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tephra ‘oske’ og kronologi

Tyding og bruk

i geologi: metode for å avgjere alderen ved hjelp av vulkanske oskelag i torv o a avleiringar

volt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den italienske fysikaren A. Volta 1754–1827

Tyding og bruk

måleining for elektrisk spenning eller potensial;
symbol V
Døme
  • 1 volt er den elektriske spenninga ein leiar har når leiaren gjev effekt på 1 watt og fører straum på 1 ampere

attre 1

adjektiv

Opphav

norrønt apt(a)ri, eptri; komparativ av att

Tyding og bruk

Døme
  • attre enden av båten;
  • den attre av dei to

iskrem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk icecream

Tyding og bruk

  1. frosen blanding av mjølk, fløyte, egg, sukker, ymse smakstilsetningar o a
    Døme
    • desserten er iskrem med frisk frukt
  2. porsjon iskrem (1)
    Døme
    • han kjøpte ein iskrem til kvar av dei

omlyd, omljod

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Umlaut

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at ein (rot)vokal blir gjort heilt eller delvis lik ein annan vokal, til dømes når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ har vorte til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;
til skilnad frå avlyd

ord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Tyding og bruk

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Døme
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Døme
    • setje ord til ein melodi
  3. Døme
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Døme
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Døme
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Døme
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Døme
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Faste uttrykk

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’

mynte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin ment(h)a, av gresk minthe; jamfør mentol

Tyding og bruk

plante med krydderlukt av slekta Mentha i leppeblomsterfamilien

NM

substantiv inkjekjønn

Opphav

forkorting for noregsmeisterskap

Tyding og bruk

Døme
  • NM på ski;
  • dei komande NM-a

noia

substantiv hankjønn

Uttale

nåiˋa

Opphav

forkorting for paranoia

Tyding og bruk

brå kjensle av å bli forfølgd, plaga eller at noko skremmande vil hende;
panikk, redsle
Døme
  • ein sommar med fyll, angst, noia og dop;
  • eg fekk litt noia av forteljingane om at det spøkte i huset