i språkvitskap: det at ein (rot)vokal blir gjort heilt eller delvis lik ein annan vokal, til dømes når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ har vorte til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;
mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’