våpen
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt vápnTyding og bruk
- reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
Døme
- børsa er eit vanleg våpen;
- ein kniv kan vere eit farleg våpen;
- løyve til å bere våpen;
- ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
- som etterledd i
- atomvåpen
- handvåpen
- jaktvåpen
- mordvåpen
- stikkvåpen
- i overført tyding:
- ordet var det sterkaste våpenet hans
- (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
Døme
- kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
- som etterledd i
- flyvåpen
- ingeniørvåpen
Døme
- Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt
- som etterledd i
- byvåpen
- kommunevåpen
- riksvåpen
Faste uttrykk
- leggje ned våpenaòg overført tyding, slutte å krige, stri
- strekkje våpenkapitulere