Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
62
oppslagsord
krafse
2
II
krafsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krafsa
;
samanheng
med
grafse
Tyding og bruk
skrape (med klør, negler)
;
klore
(
2
II)
Døme
krafse og klore
gripe etter noko
;
grafse
,
grave
(
2
II)
,
skrape
(
2
II)
Døme
krafse til seg det beste
Artikkelside
krafse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
lita rive, hakke med grove tindar
Artikkelside
krasse
krassa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
Tyding og bruk
skrape eller rive med klør, negler
eller liknande
Artikkelside
kolbe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘klubbe’
;
same opphav som
kolv
Tyding og bruk
bakarste del av
skjeftet
(
2
II)
på handskytevåpen
;
jamfør
geværkolbe
(kuleforma) vid flaske med trong hals
Døme
svovelsyra bobla i kolben
;
hente kolben frå kaffitraktaren
metallbehaldar med elektrisk element
Døme
kolben i varmtvassbehaldaren
kolv
(1)
Døme
kolben i kyrkjeklokka
blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein svollen midtstilk
;
klubbe
(
1
I
, 2)
;
jamfør
maiskolbe
Døme
skrape maiskorna av kolbane
Artikkelside
kare
3
III
kara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tysk
kehren
‘sope’ og
islandsk
kar
‘skit, slim’
Tyding og bruk
rote eller grave med noko kvast
;
rake
(
3
III
, 1)
,
skrape
(
2
II
, 1)
,
krafse
(
2
II
, 2)
Døme
kare saman glør
Faste uttrykk
kare seg
slepe seg fram (med ulyst)
;
kreke seg
ho bør klare å kare seg til finalen
kare til seg
grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside
høvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
verktøy
(1)
til å jamne
eller
forme ei overflate med
Døme
jamne bordet med høvel
skrape-
eller
skjerereiskap med liknande utforming eller funksjon som
høvel
(1)
Døme
barbere seg med høvel
som etterledd i ord som
barberhøvel
ostehøvel
veghøvel
Artikkelside
skrape botnen
Tyding og bruk
òg: bruke siste resten, det dårlegaste
;
Sjå:
skrape
Artikkelside
skrape saman
Tyding og bruk
kare, samle saman (mykje pengar)
;
Sjå:
skrape
Artikkelside
bukke og skrape
Tyding og bruk
syne stor og underdanig vørdnad
;
Sjå:
bukke
,
skrape
Døme
stå med hatten i handa og bukke og skrape
Artikkelside
hemse
3
III
hemsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
hamse
(
2
II)
Tyding og bruk
samle snøgt, skrape i hop
;
krafse
(
2
II)
,
trive
;
hamse
Døme
hemse inn høyet før regnet kjem
trivle etter orda, stote
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100