Artikkelside

Nynorskordboka

klubbe 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei klubbeklubbaklubberklubbene

Opphav

norrønt klubba; samanheng med klump og kolv

Tyding og bruk

reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Døme
  • heve klubba;
  • bli treft av ei klubbe