Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 136 oppslagsord

rangskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilnad i rang (1

rangklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

klasse av personar med same rang (1, 1)

gjere nokon rangen stridig

Tyding og bruk

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere;
Sjå: rang, stridig
Døme
  • ingen kan gjere han rangen stridig

-rangs

adjektiv

Opphav

av rang (1

Tyding og bruk

med slik rang som førsteleddet nemner;

rangstige

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rekkjefølgje med omsyn til rang;
Døme
  • stå høgt på rangstigen

rangordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gradering etter rang (1, 2)

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i fleirtal profesˊsorar; profesoˊrar

Opphav

frå latin, av profiteri ‘undervise offentleg’

Tyding og bruk

(tittel for) forskar og lærar av høgaste rang ved eit universitet eller ein høgskule
Døme
  • ho er professor i botanikk

prioritering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gje rang framfor andre
    Døme
    • prioritering av distrikta
  2. plassering i rangordning
    Døme
    • ei streng prioritering av arbeidsoppgåvene

prioritere

prioritera

verb

Opphav

av prioritet

Tyding og bruk

  1. gje rang framfor andre
    Døme
    • prioritere ei sak
    • brukt som adjektiv:
      • prioriterte oppgåver
  2. setje opp i rangordning
    Døme
    • prioritere ynskemåla sine;
    • førebygging må bli prioritert høgare

Faste uttrykk

  • prioritere ned
    gje lågare plassering i ei rangordning
  • prioritere opp
    gje høgare plassering i ei rangordning

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass