Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
150
oppslagsord
rise
3
III
risa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rísa
Tyding og bruk
reise seg, stå opp
Døme
rise opp av senga
;
hesten reis på bakføtene
nå høgt opp
eller
langt fram
;
ruve
(
3
III
, 1)
Døme
høyet ris i lasset
Artikkelside
brenngod
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært god
;
jamfør
brenn-
(2)
Døme
på sitt beste er hesten brenngod
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
lugg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg opphavleg ‘noko som heng slapt ned’
Tyding og bruk
hår som heng ned i panna
Døme
klippe berre luggen
;
ha lys lugg
;
ta hesten i luggen
som etterledd i ord som
hårlugg
pannelugg
Artikkelside
okse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
oxi, uxi
Tyding og bruk
hanndyr av
storfe
;
stut
Døme
dei har tre kyr og ein okse
oksekjøt
Døme
ete okse og svin
hanndyr av elg
eller
rein
hanndyr av kval
dyr av oksefamilien
som etterledd i ord som
bisonokse
moskusokse
hinder i sprangriding
Døme
få hesten til å hoppe over ein okse
Faste uttrykk
sterk som ein okse
svært sterk
Artikkelside
overta
,
overtake
overtaka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få eller ta til eige (eller ta i bruk) noko som ein annan har ått (eller brukt)
;
ta over drift av
Døme
overta
farsgarden
ta på seg ansvar, oppgåve
eller liknande
som ein annan har hatt før
;
gå inn i stilling, verv
eller liknande
etter ein annan
Døme
overta
ansvaret for noko
;
overta
som styrar
kome i staden for
;
fylle plassen til
Døme
tida da traktoren overtok for hesten
Artikkelside
nykke
2
II
,
nykkje
1
I
nykka, nykkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnykkja
Tyding og bruk
dra snøgt
eller
brått
;
rykkje, nappe
Døme
hesten nykte i taumane
;
nykke
til
Artikkelside
ore
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gammalsvensk
arþa
‘vidjehonk’
Tyding og bruk
på hestesele: gjennomhola jernstykke
eller
lykkjeforma lêrstropp som går ut frå
oreringen
og fører over dragkraft frå hesten til lasset
Artikkelside
nokså
,
nokso
adverb
Tyding og bruk
til ein viss grad
;
temmeleg, tolleg
;
heller
(
2
II
, 3)
Døme
hesten er
nokså
stor
;
eg er
nokså
frisk
;
det varte
nokså
lenge
;
det kom
nokså
mange på møtet
Faste uttrykk
nokså godt
om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
forkorta
Ng
Artikkelside
lunke
2
II
lunka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svensk
lunka
‘springe langsamt’ og
latin
languere
‘vere slapp’
Tyding og bruk
gå seint
;
rusle
(
2
II
, 1)
Døme
hesten lunka av garde
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100