Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
78
oppslagsord
lukka andlet
Tyding og bruk
andlet som ikkje røper noko
;
mørkt eller uttrykkslaust andlet
;
Sjå:
lukke
Artikkelside
lukke
3
III
lukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Tyding og bruk
late att
;
ha att
;
motsett
opne
(1)
Døme
lukke att vindauget
;
kan du lukke døra etter deg?
han lukka pc-en for dagen
stengje
(1)
,
låse
(1)
Døme
dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
brukt som
adjektiv
: stengt
Døme
eit lukka vindauge
;
saka vart drøfta i eit lukka møte
;
han er ein heller lukka person
;
ho er medlem i ei lukka foreining
Faste uttrykk
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
lukka andlet
andlet som ikkje røper noko
;
mørkt eller uttrykkslaust andlet
lukka avdeling
del av psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at pasientane ikkje kan gå ut utan tilsyn
lukka bil
bil med fast tak
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
lukka land
land ein ikkje fritt kan reise til
fagområde ein ikkje skjøner
moderne målarkunst er eit lukka land for meg
lukka studium
studium med avgrensa opptak
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
lukke munnen på
få til å teie
resultata lukka munnen på kritikarane
lukke opp
late opp
;
opne
lukke opp grinda
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside
meisle
meisla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
meisseln
;
jamfør
meisel
Tyding og bruk
hogge ut og tilarbeide med
meisel
Døme
meisle ein figur i marmor
brukt som
adjektiv
: med klare, reine linjer
Døme
eit fint meisla andlet
i
overført tyding
: feste seg i medvitet
Døme
hendinga stod meisla i minnet
Faste uttrykk
meisle ut
lage til med hamar og
meisel
meisle ut ein figur i marmor
utarbeide, forme
meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside
kopparrete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har arr etter
koppar
(1)
Døme
eit
kopparrete
andlet
Artikkelside
fasade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
face
‘andlet’
Tyding og bruk
utvendig side på ein bygning, ofte om framsida med hovudinngangen
Døme
ha planar for utforminga av fasadane på bygget
;
gjere om fasaden på hotellet
utside
,
ytre
(
1
I)
;
utsjånad
Døme
ha fasaden i orden
Faste uttrykk
berge fasaden
berge æra
;
vise seg upåverka
Artikkelside
miste
,
misse
1
I
mista, missa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
missa
,
i tydinga ‘kome for seint’ frå
engelsk
;
samanheng
med
miss
(
2
II)
og
mis-
Tyding og bruk
ikkje lenger ha
;
rote bort, tape
Døme
miste
paraplyen
;
miste
håret
;
miste livet
;
miste
pusten
;
miste
interessa
;
miste
foreldra sine
;
vi har inga tid å
miste
;
mange mistar jobben no
;
ho mista alt ho åtte i brannen
;
dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
miste
bussen
Faste uttrykk
miste andlet
oppleve (offentleg) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside
måneandlet
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stort, rundt og bleikt andlet
;
månefjes
Artikkelside
makak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
makaˊk
Opphav
gjennom
portugisisk
, frå eit bantuspråk
Tyding og bruk
ape i slekta
Macaca
med naken hud i andlet og på bakpart
Artikkelside
lyge nokon i andletet
Tyding og bruk
lyge for nokon andlet til andlet
;
Sjå:
lyge
Døme
lyg du meg i andletet?
han står og lyg dei rett i andletet
Artikkelside
lyge
,
ljuge
lyga, ljuga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ljúga
Tyding og bruk
seie noko som ein veit ikkje er sant
;
skrøne
(
2
II)
Døme
no lyg du!
vere god til å lyge
;
eg lyg ikkje!
han laug om alderen
;
lyge så ein trur det sjølv
gje eit falskt bilete av røynda
;
narre
Døme
spegelen lyg ikkje
;
statistikken lyg litt
Faste uttrykk
lyge nokon full
fortelje nokon ei rekkje lygner
lyge nokon i andletet
lyge for nokon andlet til andlet
lyg du meg i andletet?
han står og lyg dei rett i andletet
lyge på nokon
fortelje ei lygn om nokon
lyge på seg noko
fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna
;
ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100