Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
sympatisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som vekkjer samhug
;
tiltalande
Døme
eit sympatisk menneske
;
ei sympatisk framferd
skjønnsam
det var sympatisk gjort
om nerve(system): som ikkje er under viljekontroll, og som stimulerer kroppsfunksjonar
Artikkelside
innsteg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vassrett del av trappesteg
;
til skilnad frå
oppsteg
(1)
det å stige inn
;
vitjing
;
entré
(1)
Døme
vere på innsteg hos nokon
;
ho gjorde eit sympatisk innsteg på teateret
Artikkelside
likande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
like
(
5
V)
Tyding og bruk
som ein liker
;
sympatisk
Døme
ei likande jente
Artikkelside
koseleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det følgjer kos med
;
hyggjeleg
(1)
,
triveleg
(1)
Døme
ei
koseleg
stund
som ein kan like
;
hyggjeleg
(2)
,
sympatisk
(1)
Døme
ein
koseleg
kar
Artikkelside
godtokke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
godlidande vesen, sympatisk framferd, tekke, godleik
Døme
det følgjer slik godtokke med henne
Artikkelside
godlidande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
lide
(
2
II)
Tyding og bruk
som er triveleg og tiltalande
;
sympatisk
(1)
,
likande
,
godsleg
Døme
ein godlidande person
;
godlidande framferd
Artikkelside
elskeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
elskuligr
Tyding og bruk
venleg og sympatisk
;
hugtakande
, sjarmerande
;
kjærleg
Døme
han var ein elskeleg og mild mann
;
ha eit elskeleg vesen
Artikkelside
gauv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
gau
‘snøgg’
;
samanheng
med
guv
Tyding og bruk
dugande
,
flink
;
framifrå
Døme
gauve spelemenn
gløgg
(
2
II)
,
snartenkt
Døme
gauve elevar
kjekk
,
sympatisk
Døme
gauv ungdom
hendig
(
1
I)
,
praktisk
,
velgjord
Døme
gauv reiskap
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
Tyding og bruk
sigre
(
1
I)
;
få, oppnå (vinst, premie)
Døme
vinne (i) ei idrettstevling
;
vinne førstepremie
;
vinne det store loddet
;
vinne eit slag, ein krig
;
vinne ei sak
;
vinne i tipping, i eit lotteri
;
vinne over konkurrentane
ha framgang
;
få
(
2
II)
,
nå
(
3
III)
Døme
vinne tilslutning (for ei sak)
;
vinne fram med ideane sine
skaffe seg, oppnå
Døme
vinne ære og makt
;
vinne vener
;
vinne godhug
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
rekke
(
3
III
, 1)
,
nå
(
3
III
, 1)
vinne bussen
;
vinne terreng
–
ha framgang
;
vinne att, tilbake noko
greie, vere god til
Døme
arbeide alt ein vinn
;
eg vinn ikkje (med, på) alt arbeidet
onne
,
vinne
(
2
II)
drive, få fram
Døme
vinne ut malm, olje
refleksivt
: kome seg, bli betre
Døme
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
i
presens partisipp
:
sympatisk
,
tiltalande
ha eit vinnande vesen
Faste uttrykk
vinne innpå
hale innpå
Artikkelside
tiltalande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som fell i smak
;
sympatisk
,
tekkjeleg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100