Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 466 oppslagsord

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • finne vegen;
    • finne nokon død;
    • finne seg mat;
    • finne fram skrivesaker
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    • bli eit par
    • bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • rapartisten likar å finne opp nye ord;
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen

finne 1, finlendar, finlending

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Finland

finne 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med latin pinna ‘fjør, veng’

Tyding og bruk

  1. symje- og styrelem hos fisk og kval
  2. kvart av fleire småblad på finna blad

finn 2, finne 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg same opphav som finne (2

Tyding og bruk

finne 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt firnerni fleirtal ‘villhei’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

Døme
  • flakke i fjell og finne

rebusløp, rebuslaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp der deltakarane må finne fram frå post til post med å løyse ord- og biletgåter

rassia, razzia

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå arabisk gázja ‘plyndringsferd’

Tyding og bruk

rask, uventa ransaking for å finne forbrytarar, ulovlege varer eller liknande

kjenne nokon på pulsen

Tyding og bruk

finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner;
Sjå: puls

prøveboring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bore etter råolje, naturgass, mineral eller liknande for å finne ut om det finst drivverdige mengder
Døme
  • dei var imot prøveboringa i Barentshavet

på prøve

Tyding og bruk

mellombels for å finne ut om nokon oppfyller krava;
Sjå: prøve
Døme
  • han er tilsett i butikken på prøve;
  • ho er sett fri på prøve