Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
vend
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
vende
(
1
I
, 1)
,
vending
(2)
Døme
bere alt utstyret i ei vend
snunad
,
omskifte
Døme
ei vend i krigen
(melodi til ei) verselinje
Døme
eg kan berre første venda
skikk
,
greie
(
1
I)
,
orden
Døme
få vend på noko
skrålinje i vove tøy
rettside på vove tøy
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
snu
(
2
II
, 1)
;
leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
Døme
vende kyrne or åkeren
;
vende høyet
;
plogen vender grastorva
;
vende skjortekragen
;
vende nasen heimover, mot nord
;
vende tommelen ned
–
sjå
tommel
ordtøke:
gammal vane er vond å vende
–
å leggje av seg
;
vende seg til eit stort publikum
–
vilje nå mange
;
vende seg til styresmaktene
–
spørje seg føre hos, gå til
;
lykka vende seg
;
kjenne kor magen vender seg
ta ei anna lei,
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende heim(over), tilbake
;
vende om
–
òg rel:; sjå
omvende
i segling:
baute
klar til å vende!
snu og vende på alle ting
–
sjå
snu
(
2
II
, 2)
peike i ei viss lei
det vender mot sjøen
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
vende ryggen
halde seg borte frå (nokon)
Artikkelside
venje
,
venne
venja, venna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
venja
;
samanheng
med
vane
Tyding og bruk
gje ein vane
;
øve, lære opp
Døme
venje
kalven til å stå på bås
;
venje
seg til å bruke bilbelte
;
venje
av eit barn (med å få bryst)
Faste uttrykk
venje seg av med
leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)
Artikkelside
overfor
preposisjon
Tyding og bruk
andlet til andlet
;
andsynes
(1)
,
mot
(
3
III
, 4)
Døme
dei stod overfor kvarandre
om tale, utsegn: vend til nokon
Døme
stadfeste overfor media
i
overført tyding
: rett framfor noko (til dømes ei oppgåve eller utfordring)
Døme
bli stilt overfor eit problem
i tilhøvet til, når det gjeld
Døme
ha blanda kjensler overfor heimstaden
Artikkelside
orientering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
orientere
(1)
Døme
orienteringa av bygget på tomta
det å vere vend i ei viss retning
;
legning
(2)
Døme
seksuell orientering
innføring
(3)
,
rettleiing
;
informasjon
Døme
gje ei kort orientering om noko
idrett der ein ved hjep av kart og kompass og på kortast mogleg tid skal ta seg fram gjennom ei terrengløype med kontrollpostar
;
orienteringsløp
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
motvend
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er vend mot kvarandre
Døme
kyrkja hadde motvende dører i sør- og nordveggen
Artikkelside
omvend
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er vend opp ned
Døme
eit omvendt beger
som vender den motsette vegen
Døme
i
omvend
rekkjefølgje
brukt som adverb:
billetten gjeld Bodø–Fauske eller
omvendt
som har omvendt seg
;
frelst
Døme
ho er
omvend
;
ein omvend syndar
Artikkelside
berlinerbolle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på hovudstaden
Berlin
i Tyskland
Tyding og bruk
bolle
(
2
II
, 1)
kokt i smult og vend i sukker
Artikkelside
åtsnudd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
snu
(
2
II)
og
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
som er snudd
eller
vend åt
eller
mot noko
;
motvend
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100