Artikkelside

Nynorskordboka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å orienteraå orientere	orienterer	orienterte	har orientert	orienter!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
orientert + substantiv	orientert + substantiv	den/det orienterte + substantiv	orienterte + substantiv	orienterande

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

plassere eller vende i ei viss lei
Døme
- husa er orienterte nord–sør;
- orientere kartet
i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
setje inn i;
opplyse, rettleie
Døme
- leiaren orienterte dei tilsette om saka;
- han er orientert om vedtaket
drive med orientering (4);
vere med i orienteringsløp

orientere seg
- finne ut kvar ein er
  terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
  dei brukte kart og kompass for å orientere seg
- finne seg til rette;
  setje seg inn i;
  få oversyn over hovuddraga
  det er eit stort materiale å orientere seg i;
  det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
- vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
  partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
  ho orienterte seg mot katolisismen