Nynorskordboka
orient
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein orient | orienten | orientar | orientane |
Opphav
av latin oriens, av oriri ‘stå opp’Tyding og bruk
- del av himmelen der sola står opp;
Døme
- frukt, silke og krydder frå Orienten