Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 6640 oppslagsord

om 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ómun ‘røyst’

Tyding og bruk

veik lyd;
ljom av fjernt bulder
Døme
  • høyre omen av ei skotsalve

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Døme
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Døme
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Døme
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Døme
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd

ome, óme

oma, óma

verb

Opphav

av om (1

Tyding og bruk

gje ein døyvd lyd eller atterljom;
Døme
  • det oma frå kyrkjeklokka

offentleg

adjektiv

Opphav

frå eldre tysk , av offen ‘open’

Tyding og bruk

  1. som alle har tilgjenge til;
    som går føre seg for opne dører
    Døme
    • eit offentleg føredrag;
    • lova om offentleg dokumentinnsyn;
    • det er for få offentlege toalett i byen;
    • vi treng fleire friområde til offentleg bruk
  2. som gjeld alle;
    Døme
    • eit offentleg spørsmål
  3. som er alminneleg kjend;
    som er kunngjord
    Døme
    • trulovinga er ikkje offentleg enno
  4. som gjeld stat og kommune;
    som har med heile samfunnet å gjere
    Døme
    • ein offentleg bygning;
    • det er offentleg eigedom;
    • dei offentlege utgiftene er for høge
    • brukt som substantiv:
      • vere tilsett i det offentlege

Faste uttrykk

  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit

dølen

adjektiv

Opphav

jamfør dulen

Tyding og bruk

  1. om lende: som lagar ei deld eller dokk (1
    Døme
    • garden ligg døle til
  2. kvelande, ufrisk
    Døme
    • dølen luft
  3. om lyd: døyvd, dump (3, uklar

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘rett’

Tyding og bruk

lære om rettsreglar og juridisk metode;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
  • studere jus;
  • vere professor i jus

lei 3

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lei sak;
    • det er leitt å umake henne;
    • det er leitt å snakke om slike ting
  2. Døme
    • ei lei sjuke;
    • vere lei mot nokon;
    • han er lei til å lyge
  3. som kjenner keisemd eller uhug;
    Døme
    • lut lei;
    • lutande lei;
    • vere lei av noko
  4. som er trist (1) til sinns;
    Døme
    • vere lei seg
  5. om tilhøve: synd, sørgjeleg
    Døme
    • det var leitt han ikkje kom
  6. Døme
    • vere lei på ein for noko

Faste uttrykk

  • seie seg lei for
    seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
  • sjå seg lei på
    få nok av
  • vere lei for
    gjere ein vondt
    • eg er lei for det

realopplysning, realopplysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

opplysning om faktiske forhold;
Døme
  • gje realopplysningar til teksten

realartium

substantiv hankjønn

Opphav

av real (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: artium på med hovudvekt på realfag