Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

knekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: soldat, dreng, tenestegut;
    bergverksarbeidar
  2. skøyar, frekk fyr
  3. lågaste biletkort i kortstokk
  4. trekanta eller vinkelforma stykke av tre eller metall som stør hylle eller liknande

knekkje, knekke 2

knekkja, knekka

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘øydeleggje’; same opphav som knekke (1

Tyding og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    breste, rivne
    Døme
    • knekkje av ein kvist
    • brukt som adjektiv:
      • ein knekt skistav
  2. Døme
    • knekkje ei nøtt
  3. vinne over;
    knuse
    Døme
    • knekkje motstandaren;
    • vere knekt både fysisk og psykisk

Faste uttrykk

  • knekkje ei flaske
    opne ei flaske
    • knekkje ei flaske vin
  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på

radd

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av svensk målføre radda ‘drive dank’

Tyding og bruk

upåliteleg og tjuvaktig kar;
fant, knekt
Døme
  • din radd!

samanfallen

adjektiv

Opphav

av falle

Tyding og bruk

nedbroten, knekt
Døme
  • sitje heilt samanfallen

psykisk

adjektiv

Uttale

syˊkisk; psyˊkisk

Tyding og bruk

som gjeld sjelelivet;
til skilnad frå fysisk (4)
Døme
  • han var heilt knekt, både fysisk og psykisk;
  • ho har vore utsett for eit sterkt psykisk press;
  • dei har psykiske lidingar

nedbroten

adjektiv

Opphav

etterleddet av bryte

Tyding og bruk

knekt, øydelagd
Døme
  • ein nedbroten mann;
  • vere fysisk og psykisk nedbroten av alkoholisme

kløverknekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knekt (3) i kortfargen kløver (2)

krabat

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; omlaga av kroat

Tyding og bruk

vilter gut, fyr, knekt
Døme
  • vere litt av ein krabat

knekkje koden

Tyding og bruk

Sjå: kode
  1. finne fram til koden
    Døme
    • knekkje koden til safen;
    • programmet hadde knekt koden til nettverket
  2. forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
    Døme
    • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, frå latin codex; jamfør kodeks

Tyding og bruk

  1. (oversyn over) tal, bokstavkombinasjonar, ord, setningar eller andre symbol til å bruke i skriftlege eller munnlege meldingar for å gjere innhaldet uskjønleg for uvedkomande, for å spare plass eller for å få eit standarisert, lettkjenneleg informasjonssystem
    Døme
    • telegrammet var skrive i kode;
    • varer blir no meir og meir prisa med kode;
    • klede skal vere merkte med kode for vask
  2. talkombinasjon brukt for å opne eller få tilgang til noko
    Døme
    • kjenne koden for ein lås;
    • koden til inngangsdøra;
    • koden til nettbanken
  3. samling av reglar som syner korleis data kan representerast med teikn
    Døme
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i eit dataprogram som definerer kva programmet skal gjere
  5. sett av uskrivne reglar for framferd og sosial omgang
    Døme
    • ei verd med kompliserte kodar for åtferd og kommunikasjon

Faste uttrykk

  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka