Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

elev

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élever ‘oppsede’

Tyding og bruk

  1. person som får undervisning
    Døme
    • kvar elev skal prøvast i minst eitt fag;
    • lærarar og elevar
  2. Døme
    • han var ein elev av Picasso

reglement

substantiv inkjekjønn

Uttale

reglemanˊg

Opphav

frå fransk; av regler ‘ordne’

Tyding og bruk

samling av forskrifter;
(ordens)reglar;
Døme
  • følgje reglementet;
  • eleven har brote reglementet på skulen

tvinne/snurre/sno nokon rundt veslefingeren

Tyding og bruk

få nokon til å gjere kva det skal vere;
herse med nokon;
Døme
  • den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren;
  • han snurrar meg rundt veslefingeren;
  • han har alltid snodd foreldra rundt veslefingeren

veslefinger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

den ytste, minste fingeren på ei hand
Døme
  • høgre veslefinger;
  • veslefingeren er ved sida av ringfingeren

Faste uttrykk

  • tvinne/snurre/sno nokon rundt veslefingeren
    få nokon til å gjere kva det skal vere;
    herse med nokon
    • den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren;
    • han snurrar meg rundt veslefingeren;
    • han har alltid snodd foreldra rundt veslefingeren
  • gje nokon veslefingeren
    gje litt etter, slik at det fører til eit ynske om meir;
    jamfør gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
    • i denne saka er det viktig at partiet ikkje gjev veslefingeren
  • gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
    gjev ein litt etter i ei sak, kan motstandaren sjå det som eit høve til å be om meir

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

vise til rette/rettes

Tyding og bruk

Sjå: rett
  1. Døme
    • læraren viste eleven til rette
  2. hjelpe, rettleie
    Døme
    • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

prøvelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. påkjenning, motgang, (religiøs) krise;
    Døme
    • bli utsett for store prøvelsar i livet
  2. Døme
    • eleven er ein prøvelse for lærarane

irettesetje, irettesette

irettesetja, irettesetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

klandre eller kritisere for upassande oppførsel
Døme
  • læraren irettesette eleven

lesing

substantiv hokjønn

Opphav

av lese

Tyding og bruk

det å lese;
Døme
  • øve seg på lesing og skriving;
  • eleven er god i lesing;
  • det blir mykje lesing før eksamen;
  • optisk lesing

krympe

krympa

verb

Opphav

samanheng med kreppe (2

Tyding og bruk

  1. trekkje seg saman;
    minke i omfang;
    skrumpe inn
    Døme
    • trøya krympar i ermane;
    • tøyet krympar i vask
  2. gjere mindre;
    Døme
    • vi må krympe utgiftene
  3. vri seg eller ynke seg (i smerte, skam eller liknande)
    Døme
    • krympe seg i smerte;
    • eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
  4. feire med å drikke alkohol
    Døme
    • krympe sigeren