Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
elev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
élever
‘oppsede’
Tyding og bruk
person som får undervisning
Døme
kvar elev skal prøvast i minst eitt fag
;
lærarar og elevar
disippel
Døme
han var ein elev av Picasso
Artikkelside
reglement
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
reglemanˊg
Opphav
frå
fransk
;
av
regler
‘ordne’
Tyding og bruk
samling av forskrifter
;
(ordens)reglar
;
regelverk
Døme
følgje reglementet
;
eleven har brote reglementet på skulen
som etterledd i ord som
antidopingreglement
disiplinærreglement
Artikkelside
tvinne/snurre/sno nokon rundt veslefingeren
Tyding og bruk
få nokon til å gjere kva det skal vere
;
herse med nokon
;
Sjå:
snurre
,
veslefinger
Døme
den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren
;
han snurrar meg rundt veslefingeren
;
han har alltid snodd foreldra rundt veslefingeren
Artikkelside
veslefinger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
den ytste, minste fingeren på ei hand
Døme
høgre veslefinger
;
veslefingeren er ved sida av ringfingeren
Faste uttrykk
tvinne/snurre/sno nokon rundt veslefingeren
få nokon til å gjere kva det skal vere
;
herse med nokon
den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren
;
han snurrar meg rundt veslefingeren
;
han har alltid snodd foreldra rundt veslefingeren
gje nokon veslefingeren
gje litt etter, slik at det fører til eit ynske om meir
;
jamfør
gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
i denne saka er det viktig at partiet ikkje gjev veslefingeren
gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
gjev ein litt etter i ei sak, kan motstandaren sjå det som eit høve til å be om meir
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
vise til rette/rettes
Tyding og bruk
Sjå:
rett
irettesetje
Døme
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
Døme
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
prøvelse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
påkjenning, motgang, (religiøs) krise
;
prøving
(2)
Døme
bli utsett for store prøvelsar i livet
plage
(
1
I)
,
byrd
(
1
I
, 2)
;
prøving
(3)
Døme
eleven er ein prøvelse for lærarane
Artikkelside
irettesetje
,
irettesette
irettesetja, irettesetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
klandre eller kritisere for upassande oppførsel
Døme
læraren irettesette eleven
Artikkelside
lesing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lese
Tyding og bruk
det å lese
;
lesnad
(1)
Døme
øve seg på lesing og skriving
;
eleven er god i lesing
;
det blir mykje lesing før eksamen
;
optisk lesing
som etterledd i ord som
eksamenslesing
stillelesing
tankelesing
Artikkelside
krympe
krympa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kreppe
(
2
II)
Tyding og bruk
trekkje seg saman
;
minke i omfang
;
skrumpe inn
Døme
trøya krympar i ermane
;
tøyet krympar i vask
gjere mindre
;
redusere
(1)
Døme
vi må krympe utgiftene
vri seg eller ynke seg (i smerte, skam
eller liknande
)
Døme
krympe seg i smerte
;
eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
feire med å drikke alkohol
Døme
krympe sigeren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100