Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

grotesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk grotta ‘grotte’

Tyding og bruk

  1. stilart i ornamentikk (2) med motiv som slyngjande planter og fantastiske dyre- og menneskeskapnader
  2. skrifttype utan seriffar, og der alle strekane er like tjukke

protist

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk protos ‘første’

Tyding og bruk

eincella dyre- eller planteorganisme

playboy

substantiv hankjønn

Uttale

pleiˊbåi

Opphav

frå engelsk, av play ‘leike’ og boy ‘gut’

Tyding og bruk

rik mann som bruker tida på dyre fornøyelsar, festar, vakre kvinner og liknande;

overbodsparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

parti som gjev dyre, urealistiske lovnader;
jamfør overbod (2)

organisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør organ

Tyding og bruk

  1. som høyrer til dyre- eller planteriket;
    Døme
    • organisk avfall;
    • det finst ikkje organisk liv på planeten
  2. i kjemi: som inneheld karbonsambindingar;
    Døme
    • grunnkurs i organisk kjemi
  3. i medisin: som gjeld eit organ (1) i kroppen
    Døme
    • organisk sjukdom
  4. som er ein harmonisk og naturleg del av ein større heilskap
    Døme
    • ein organisk del av samfunnet

moteklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klede som er på mote
Døme
  • dyre moteklede

luksusartikkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vare som gjev inntrykk av luksus
Døme
  • han kjøper gjerne dyre klokker og andre luksusartiklar

luksusvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vare som gjev inntrykk av luksus
Døme
  • butikken sel dyre vesker, klokker og andre luksusvarer

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom