Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 102 oppslagsord

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk eren

Tyding og bruk

  1. syne ære (1, 1), vyrdnad
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
  2. gjere ære (1, 2) på, heidre
    Døme
    • ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
  3. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Døme
    • elske og ære Herren

ære 3

æra

verb

Opphav

norrønt æra; av år (3

Tyding og bruk

særleg om korn: vekse og mognast godt
Døme
  • det ærer godtdet teiknar til god avling

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein

glorie

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som gloria

Tyding og bruk

  1. i kristen kunst: ring av lys kring hovudet på ein heilag person;
  2. i overført tyding: ære, ry, vyrdnad, høg posisjon
    Døme
    • miste glorien;
    • glorien har falma

samvit, samvett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, etter latin conscientia ‘medvit’; jamfør norrønt samvizka ‘medvit, samvit’

Tyding og bruk

medvit om kva som er rett eller urett, i samfunnet eller mellom menneske;
kjensle av kva ein bør eller ikkje bør gjere
Døme
  • ha godt samvit;
  • ha dårleg samvit;
  • sosialt samvit;
  • ho hadde eit vake samvit;
  • eg har ikkje samvit til å gå frå han

Faste uttrykk

  • ha noko på samvitet
    • vere ansvarleg for noko kritikkverdig, ofte ulovleg;
      vere skuldig i noko
      • geriljaen hadde mange menneskeliv på samvitet
    • vere opphavet til noko
      • ho har fleire bøker på samvitet
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg

påskriven

adjektiv

Tyding og bruk

som det er skrive på

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære

saturnaliar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, etter namnet på guden Saturnus

Tyding og bruk

livat gledesfest midtvinters i det gamle Roma, opphavleg til ære for guden Saturnus

gloria

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ære, ry’

Tyding og bruk

  1. fast innslag av lovprising i liturgien til gudstenesta eller messa i enkelte kyrkjesamfunn
  2. i overført tyding: velstand, glans, suksess
    Døme
    • alt er ikkje berre gloria i livet;
    • det var lite gloria i vente for henne

prydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • til ære og prydnad for slekta si

ribbe 2

ribba

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plukke eller nappe fjørene av
    Døme
    • ribbe ei høne
  2. ta eller røve frå;
    plyndre
    Døme
    • ribbe eit hus;
    • vere ribba for ære og vørdnad