Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

verge 4

verb

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

Eksempel
  • verge landet;
  • verge sine egne interesser;
  • verge seg og sine;
  • verge seg mot fienden

verge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av verge (4

Betydning og bruk

jur. person som blir oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person, formynder
Eksempel
  • møte i retten med verge;
  • fødte vergerforeldrene

verge 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verge (4

Betydning og bruk

(forsvars)våpen
Eksempel
  • finne seg en kjepp til verge

verge 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av verge (4

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha noe i sitt verge

kurator

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˊtor, i flertall kuraˊtorer; kuratoˊrer

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. kunstkyndig person som velger ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling
  2. person som ivaretar en annens interesser;
    verge (1, formynder;

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1

vergemålslov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov (1, 1) som regulerer oppnevning og utføring av funksjon som verge (1 for en umyndig person

anagram

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin nydanning av gresk; av ana- og -gram

Betydning og bruk

ord som framkommer ved at bokstavene i et annet ord blir omflyttet;
for eksempel greve for verge, padlero for leopard og agnes for senga;
jamfør palindrom

motverge

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verge (3

Faste uttrykk

  • sette seg til motverge
    gjøre motstand

var 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘bre over, dekke’; jamfør verge (4

Betydning og bruk

beskyttende overtrekk
Eksempel
  • putevar