Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ventilere

verb

Opphav

fra latin, av ventus ‘vind’

Betydning og bruk

  1. lufte ut
    Eksempel
    • rommet var dårlig ventilert
  2. i overført betydning: ta opp til foreløpig drøfting;
    Eksempel
    • ventilere en sak

ventil

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin ‘sluse’; av latin ventus ‘vind’

Betydning og bruk

  1. innretning som åpner eller stenger for damp, gass, væske eller lignende
    Eksempel
    • åpne ventilen på kjøkkenet;
    • ventilene i en bilmotor;
    • ventilen på en sykkelslange
  2. i musikk: innretning til å regulere lyden på blåseinstrument og orgel
    Eksempel
    • ventilene på et orgel
  3. rundt skipsvindu i en hengslet metallring;

ventilasjonsanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

anlegg (2) (av piper, vifter, kanaler og ventiler) som gir luftskifte

signalhorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

horn (5) (uten ventiler) til å blåse signaler

naturtrompet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trompet uten ventiler;
jamfør naturtone

ventilbasun

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

basun med ventiler;
til forskjell fra trekkbasun

armatur

substantiv hankjønn

Uttale

armatuˊr

Opphav

av latin armatura ‘utrustning’, av arma ‘utstyr, våpen’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tilbehør til maskiner, gass- og varmeanlegg, lys- og sanitæranlegg og lignende
Eksempel
  • kraner og ventiler, brytere og kontakter er armatur

naturtone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: toner som en får fram på et blåseinstrument bare med å endre munnstillingen, uten å bruke ventiler eller lignende
    Eksempel
    • naturtoner fra en lur
  2. fargenyanse som svarer til en naturlig farge
    Eksempel
    • farge håret i en varm naturtone