Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

underdanig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som (altfor) lett føyer seg etter andre;

ettergivende (2), ydmyk, servil, selvutslettende

Eksempel

et underdanig vesen;
si noe med en underdanig tone

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltisk

Betydning og bruk

i middelalderen: person som ble gitt privilegier av en konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær tjeneste
undersått (1)
Eksempel
- sjefen krever at vi opptrer som underdanige vasaller
vasallstat
Eksempel
- det britiske imperiet og dets vasaller