Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tinktur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av tingere (verb) ‘farge’; jamfør teint

Betydning og bruk

  1. stoff oppløst i alkohol eller trukket ut av et annet stoff (for eksempel urter) ved hjelp av alkohol
  2. tynn lakk iblandet bronsepulver

eliksir

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘avkok, medisin’; opprinnelig av arabisk al-iksir ‘pulveret’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: legemiddel, særlig blanding av tinkturer og siruper
    Eksempel
    • flasker med eliksir
  2. Eksempel
    • en magisk eliksir