Bokmålsordboka
droge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en droge | drogen | droger | drogene |
Opphav
av fransk drogue; opprinnelig fra nederlandsk ‘tørket stoff’Betydning og bruk
råstoff fra plante eller dyr som brukes til framstilling av legemiddel