Artikkelside

Bokmålsordboka

tinktur

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en tinkturtinkturentinkturertinkturene

Opphav

fra latin, av tingere ‘farge’; sammenheng med teint

Betydning og bruk

  1. alkoholholdig stoff som er trukket ut av droger, eller alkoholholdig løsning av ekstrakter
  2. tynn lakk iblandet pulverisert bronse