Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk (chien) terrier ‘(hund) som jager under jorda’

Betydning og bruk

liten eller mellomstor hund som før ble brukt til å jage rev, grevling eller lignende ut av hiene

bokser 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som bokser (1

Betydning og bruk

hund av tysk rase som er en krysning av bulldogg og terrier

pitbullterrier

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk pit ‘kampplass’ og bull terrier, av bull(dog) og terrier

Betydning og bruk

hund som er krysning mellom bulldogg og terrier, opprinnelig brukt som kamphund

foxterrier

substantiv hankjønn

Uttale

fåkˊsterier

Opphav

fra engelsk ‘reveterrier’; jamfør terrier

Betydning og bruk

hund med langt hode og hvit pels med gulbrune eller svarte tenginger, opprinnelig brukt til revejakt

airedaleterrier

substantiv hankjønn

Uttale

æˊrdeiltærier

Opphav

etter navnet på dalen Airedale i Nord-England

Betydning og bruk

stor, rustrød terrier med svart eller grålig sal (2, 3)

ruhåret, ruhåra

adjektiv

Opphav

av ru (2

Betydning og bruk

med stri hårvekst
Eksempel
  • en ruhåret terrier;
  • en plante med ruhårede blader