Bokmålsordboka
ruhåret, ruhåra
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ruhåra | ruhåra | ruhåra | ruhåra |
| ruhåret | ruhåret | ruhårede | ruhårede |
| ruhårete | ruhårete | ||
Opphav
av ruBetydning og bruk
om hund: som har stri hårvekst
Eksempel
- en ruhåret terrier