Avansert søk

125 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som er hengt etter en ordstamme;
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk

-tekt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -tekt, av ta

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser der førsteleddet angir noe som tas, eller måte noe tas på;

-tek

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk theke ‘oppbevaringssted’

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver som betegner at noe er samlet eller oppbevart et sted;
i ord som apotek, bibliotek og diskotek

-sel 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i intetkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som deksel og varsel

-semd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -semd, (-semi)

Betydning og bruk

suffiks brukt i visse substantiver;
i ord som takksemd og varsemd

-sel 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som ferdsel, fødsel og hørsel

-øse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør

Betydning og bruk

suffiks i (eldre) betegnelse for kvinne som har en bestemt stilling, utdannelse, rolle eller lignende;

-øs

adjektiv

Opphav

av tysk -ös eller fransk -eux; av latin -osus ‘utstyrt med’

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiver som omhandler innhold eller preg;

-yl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som -yl (1

Betydning og bruk

suffiks i betegnelser for visse kjemiske stoffer;
i ord som acetyl, etyl og metyl

-vis

adverb

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adverb av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage adverb eller adjektiv av substantiv;