Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve
    Eksempel
    • snuble i en stein
    • som adverb i presens partisipp:
      • snublende nær – (etter H. Ibsen) like for hånden
  2. Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg
Artikkelside

snuble over

Betydning og bruk

også: uventet støte på;
Se: snuble
Artikkelside

terskel, treskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þreskǫldr

Betydning og bruk

  1. tverrtre som danner bunn i en dørkarm;
    Eksempel
    • snuble i terskelen
  2. naturlig forhøyning under vann, for eksempel i en fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført betydning: hindring eller som må overstiges før noe kan finne sted
    Eksempel
    • senke terskelen for medlemskap;
    • ha lav terskel for å oppsøke lege;
    • terskelen for å be om hjelp er for høy
  4. minste påvirkning på et sanseorgan som må til for å få til en reaksjon

Faste uttrykk

  • komme over terskelen
    overvinne motforestillinger
    • komme over terskelen og bruke nettbaserte løsninger
  • stå på terskelen til
    stå ved begynnelsen av (noe)
Artikkelside

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som en lett kan snuble i;
Artikkelside

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte
Artikkelside

snåve

verb

Opphav

beslektet med snabb

Betydning og bruk

Artikkelside

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; beslektet med hage (1

Betydning og bruk

  1. tett rekke av busker eller trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning eller hegn
    Eksempel
    • plante en hekk mot naboen
  2. stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
    Eksempel
    • snuble i den siste hekken
  3. Eksempel
    • vinne 400 m hekk
Artikkelside