Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

hekk 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en hekkhekkenhekkerhekkene

Opphav

av tysk Hecke; beslektet med hage (1

Betydning og bruk

  1. tett rekke av busker eller trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning eller hegn
    Eksempel
    • plante en hekk mot naboen
  2. stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
    Eksempel
    • snuble i den siste hekken
  3. Eksempel
    • vinne 400 m hekk