Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
218 treff

Bokmålsordboka 218 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør slutte

Betydning og bruk

  1. det at noe avsluttes;
    Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne
  2. siste del;
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • gjøre/få slutt på
    få til å opphøre;
    få til å stanse
    • gjøre slutt på borgerkrigen;
    • tiltaket vil få slutt på krisen
  • ta slutt
    1. være over eller forbi;
      opphøre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgen
    2. gå tom
      • pengene tok slutt;
      • oljen tar slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    helt til det ikke er mer (tid) igjen;
    helt til endes
    • de kjempet til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av et forløp;
    til sist
    • til slutt ble de enige
Artikkelside

slutt 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • nå er turen slutt;
  • det er slutt mellom dem

Faste uttrykk

Artikkelside

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
    • kommunene måtte slutte seg sammen
  • slutte seg til
    1. slå følge med
      • de sluttet seg til resten av turfølget
    2. erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    3. tenke seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene
Artikkelside

slut

adjektiv

Opphav

jamfør dialektalt slute ‘henge ned’

Betydning og bruk

lut (3, lutende
Eksempel
  • slut i ryggen
Artikkelside

tidtrøyte

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norrønt þreyta, opprinnelig ‘få til å tryte (3, ta slutt’

Betydning og bruk

noe en driver med for å få tiden til å gå;
noe som en korter tiden med;
Eksempel
  • serien er ikke kjempegod, men grei tidtrøyte
Artikkelside

utømmelig

adjektiv

Betydning og bruk

som aldri blir tom eller tar slutt;
Eksempel
  • en utømmelig kilde til moro;
  • med god forvaltning er fisk en utømmelig ressurs
Artikkelside

uuttømmelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke går tom eller tar slutt;
Eksempel
  • et uuttømmelig forråd av skjellsord
Artikkelside

ettersøksjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ettersøke

Betydning og bruk

sporing og avliving av skadd vilt for å gjøre slutt på dyrets lidelser
Eksempel
  • alle som skadeskyter en elg, plikter å drive ettersøksjakt
Artikkelside

bankraner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som raner en bank;
jamfør bankran
Eksempel
  • politiet fikk til slutt fanget bankranerne
Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har hell med seg;
    som foregår på en god måte;
    Eksempel
    • den lykkelige vinner;
    • en lykkelig start
  2. som kjenner eller er preget av lykke (3);
    Eksempel
    • lykkelige mennesker;
    • han var lykkelig over utfallet;
    • leve et langt og lykkelig liv;
    • jeg kunne ikke vært lykkeligere

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside