Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

verb

vinne ved et inntakende vesen;

fortrylle, bedåre

substantiv intetkjønn

person, særlig gutt eller jente, som har evne til å sjarmere

substantiv hankjønn

mann eller gutt som har evne til å sjarmere

verb

ta våpenet eller våpnene fra
Eksempel
- flykapreren ble avvæpnet
i overført betydning: formilde, sjarmere
Eksempel
- hun avvæpnet dem fullstendig
- brukt som adjektiv
  et avvæpnende smil

verb

fra lavtysk; av for- ( og måtte i betydning ‘kunne’

ha evne eller mulighet til;
greie (3, 2), makte, evne (2
Eksempel
- gjøre alt en formår;
- formå å sjarmere noen
øve påvirkning på noen;
få (2, 1)
Eksempel
- formå en til å gjøre noe;
- bildet formår oss til å tenke

verb

bedåˊre

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre til dåre’

sjarmere;

gjøre forelsket i seg