Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

sideform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning for bokmål i perioden 1917–2005 og for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikke kunne brukes i lærebøker og i offentlig administrasjonen;
jamfør hovedform

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opprinnelig trolig sideform av nær (2

Betydning og bruk

på hvilket tidspunkt
Eksempel
  • når går toget?
  • jeg vet ikke når han kommer

Faste uttrykk

  • når som helst
    på hvilket som helst tidspunkt
    • det kan bli alvor når som helst

jeg 2

pronomen

Opphav

sideform til norrønt ek, av eldre urnordisk eka

Betydning og bruk

jamfør min (1;
1. person entall
Eksempel
  • arme meg!
  • trøste og bære meg!
  • du er meg en luring;
  • du er større enn jeg eller meg;
  • det er bare jeg eller meg;
  • jeg tar med meg boka mi

tjue

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tjogu, sideform til tuttugu, egentlig ‘to-ti’

Betydning og bruk

grunntallet 20
Eksempel
  • hun blir tjue (år) i morgen

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

be-

prefiks

Opphav

fra lavtysk; trykksvak sideform av bi- (1

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig;
    i ord som bebo og besvare
  2. prefiks (1) brukt for å avlede verb av adjektiv;
    i ord som beriktige, berolige og berike
  3. prefiks (1) brukt for å danne verb av substantiv;
    i ord som befolke og bemanne

snok

substantiv hankjønn

Opphav

sideform til norrønt snákr

Betydning og bruk

  1. slange av familien Colubridae, særlig om buorm